Andreas Sleipnæs, eller H. And. Sleipnæs som han alltid undertegnet seg med, startet et møbelverksted i Falsensgate på Grunerløkka i Kristiania i 1893. Verkstedet lå i 4. etasje, noe som ikke kan ha vært særlig praktisk når store, tunge møbler skulle fraktes ut. Sommeren 1897 stifter Hans Andreas Sleipnæs Aktieselskabet Møbelforretningen Valhalla i samarbeid med fabrikkeier Øgestenius Kjos. Virksomheten skulle ikke bare selge møbler, men også stå for produksjon. Da han ble kjent med at en snekker ved navn Nils Torp skulle seige sitt verksted i Ski, slo han til og etablerte seg der i 1916. Verkstedbygningen var i tre etasjer og lå rett vest for jernbanen på eiendommen Nyborg. Det var bare noen hundre meter fra Ski stasjon.

Fabrikken var i drift i Kristiania fram til 1915. Da ble virksomheten rammet av brann. Etter dette ble fabrikken flyttet til Ski. Den første tiden gikk med til oppbygging av lokaler og i 1918 hadde bygningsmassen blitt omfattende. Den besto av en fabrikkbygning i tre etasjer med en samlet gulvflate på 324 kvm, en nyoppført murbygning i tre etasjer med en gulvflate på 180 kvm, et maskinhus, et materialhus og fem våningshus som skulle benyttes som arbeiderboliger. Bedriftens ledelse besto da av generaldirektør Alfred Johannes Høyer og de to disponentene Paul Gerhardt Høyer og Hans Andreas Sleipnæs. Bilde fra 1959 av Fjellanger Widerøe A/S viser møbelfabrikken i Holteveien med familien Sleipnæs' villa i bakgrunnen.

Thorolf Sleipnæs, sønn av H. And. var 8 år da de flyttet til Ski. I en samtale Per A. Krogstie hadde med ham for noen år siden- Thorolf var da 91 år gammel- fortalte han levende om sine erindringer fra den første tiden. Forholdene var meget primitive etter dagens målestokk. Man hadde ennå ikke elektrisk strøm i Ski, E-verket kom først mot slutten av 1917, og heller ikke vannverk. Vann fikk de fra en brønn på tomta. Oppvarmingen av lokaler og limpotter var med vedfyrte ovner, noe som selvsagt var svært risikabelt i en så brannfarlig virksomhet. Det gikk imidlertid bra, og fabrikken hadde aldri noen brann eller andre alvorlige uhell. Arbeidsstokken, som i den første tiden kunne være på 15-20 mann, var stabil og dyktig. Arbeidstiden var fra 07-17 (07-15 på lørdager).

I tillegg til arbeidet var de ansatte ved møbelfabrikken aktive i bygdas sosiale liv. Ski Turn- og Idrættsforening ble stiftet i 1919 av ungdommer ved bedriften, og de var også aktive i de mange revyer som Idrettsforeningen spilte i årene fremover for å skaffe inntekter til virksomheten (og for selv å ha det moro).

Produksjonen var til å begynne med den samme som før flyttingen, nemlig møbler, særlig spisestue- og soveromsmøbler. De var av egen «design» og det var mest håndarbeid. Etter hvert kom det noen enkle maskiner som høvler, båndsag og sirkelsag. Det meste ble levert direkte til kunder i Kristiania, og da like gjerne med hest og vogn som med jernbanen. Fabrikken hadde to hester, den ene stødig og grei, mens den andre var en urokråke som «fikk sparken» da den kuttet en sving og ødela et møblement som var ferdig til levering.

På 1920-tallet inntraff en krise i møbelindustrien. Store mengder importmøbler utkonkurrerte de norske varene og fabrikkene ble stående med store varelagre som de ikke ble kvitt. Krisen førte til at Den norske møbelfabrikk som den gangen hadde rundt 30 ansatte, måtte innstille driften for en periode.

Møbelfabrikken gikk jevnt og trutt frem til annen verdenskrig. Da grep okkupasjonsmakten inn og nektet den å bruke navnet «Den Norske Møbelfabrikk», og virksomheten gikk senere under navnet «H. And. Sleipnæs Møbelfabrikk». Etter krigen spesialiserte den seg på levering av innredninger til sykehus og laboratorier, og hadde store leveranser til Rikshospitalet og til Norges Landbrukshøgskole i Ås. Konkurransen i bransjen ble hardere, og det ville trenges store investeringer i nytt utstyr for å henge med. Det var heller ingen av den yngre generasjon av familien som var interesserte i å satse på videre utvikling. Sleipnæs Møbelfabrikk ble derfor lagt ned i 1975, og et kapittel i Skis industrihistorie var til ende.

Se mer: Kalender 1991.
Follominne 2002 'Utviklingen av næringslivet i Ski- fire sentrale bedrifter' av PerA. Krogstie.